Stedet er Tau ungdomsskole. Min kollega Aud Grostøl og jeg diskuterer musikk med noen elever. Elevene spør oss hvilken musikk vi liker. Både Kaizers (ennå ukjent for elevene) og Nick Cave blir nevnt av både Aud og meg. Men så sier plutselig Aud at "ja, også Tom Waits, han er også bra". Tom hvem, tenker jeg. Kan dette være noe for meg? Dette var før både youtube og spotify, så jeg reiste til Stavanger, gikk inn på Platekompaniet og kjøpte, uhørt, to cder av Mr Tom Waits, Closing Time og Rain Dogs. Det forandret ALT!!!
2003 (28år) - Lucky day, Tom Waits.
Jeg kunne fylt mange blogginnlegg om mitt forhold til Mr Waits, men jeg får ta kortversjonen her. Han har alt. Ingen er så råe, så brutale og så voldsomme, men samtidig så sarte, følsomme og melodiøse som han. Ingen går kulere, danser kulere, gir kulere intervjuer. Tom Waits, ingen over, ingen i nærheten faktisk.
2004 (29år) - Erl könig, Wunderkammer.
(Meg bekjent finnes det kun en video av denne sangen, og den ligger på min facebookside, filmet av undertegnede på Tou scene. Sjekk den ut på https://www.facebook.com/photo.php?v=10150221549416262&set=vb.599836261&type=2&theater )
Dette er Norges beste band Punktum! Pål Jackman &Co har dessverre ikke gitt ut mer enn noen få album, men disse anbefaler jeg på det varmeste, hvis dere klarer å spore dem opp. Heldigvis gir de fremdeles en konsert i ny og ne. Jeg har fått overvære to. Jeg går gjerne på flere.
2005 (30år) - Because of, Leonard Cohen.
En haug med artister har naturligvis blitt silt bort i prosessen med å lage denne musikalske vandringen. Mange som nok burde vært med. En av dem som kanskje burde kommet lenge før er Leonard Cohen. Da passer det greit at han i 2005 ga ut nok en liten perle, slik at han ytes rettferdighet og kommer med.
2006 (31år) - You are my sister, Antony and the Johnsons.
Androgyne Antony. Stemmen. Melodiene. Jeg lyttet utallige timer på dette i 2006 og kanskje litt i 2007. Forsvant så helt ut av mitt musikalske landskap. Tid for come-back??
2007 (32år) - Start wearing Purple, Gogol bordello.
Gypsypunk(sigøynerpunk) av aller høyeste kvalitet. Dette var et band som virkelig slo meg i bakken da jeg oppdaget dem. De har mange bra plater. Mine to favoritter er det undervurderte debutalbumet "Voi-la intruder" og gjennombruddsplata "Super Taranta!".
2008 (33år) - Winter, Stonefish brigade.
Det skal ikke stikkes under en stol at det å ha vært kollega med både Mr Stone (Jon Eirik Steinstø) og Mr Fish (Morten Fiskå) i en årrekke har påvirket dette valget. Likevel, dette er bra musikk, og jeg har lyttet mye på dem, særlig førsteplata "Lay Down Your Arms". (NB! De er på spotify).
2009 (34år) - A bar in Amsterdam, Katzenjammer.
2009 var det desidert vanskeligst året i denne gjennomgangen. Jeg må vel innrømme at det var få nye artister og band som ble oppdaget, og at det gikk mye i det gamle (les Tom Waits). Likevel ender jeg opp med A bar in Amsterdam her. Ikke fordi jeg har hørt mye på Katzenjammer, men fordi det var en av få nye sanger det året jeg faktisk hørte på.
2010 (35år) - Finding gold, Christel Alsos.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men dette føles som en guilty pleasure. Jeg burde ikke føle noen form for skam over å høre på dette, for det er jo veldig bra. Kanskje det er det at det krasjer en del med det folk indentifiserer med min musikksmak (og at jeg, nesten i skjul, har hørt veldig mye på henne).
2011 (36år) - Borgerskapets utakknemlige sønner, Honningbarna.
I 2010 slo dette nydelige bandet fra Kristiansand gjennom med brask og bram. Jeg digget dem fra første gang jeg hørte det. Det er punk og det er sterke meninger. Som samfunnsfaglærer setter jeg stor pris på unge mennesker med sterke meninger, uavhengig av om jeg er enig med dem. Jeg vet dette er å banne i kirken, men deres versjon av "Noen å hate" er kanskje enda tøffere enn Raga sin original.
2012 (37år) - Sån av Salve, Tønes.
Den siste sangen blir fjorårets STORE sang (og plate). Tønes kunne selvfølgelig kommet på et mye tidligere tidspunkt, kanskje i det vanskelige 2009(?), men aldri har Tønes vært bedre enn på "Sån av Salve".
Der var vi i mål. Mange nevnt og mange glemt, men jeg føler likevel at dette har gitt en noenlunde korrekt fremstilling av min vandring gjennom populær(og mindre populær)musikken gjennom 37 1/2 år. Jeg har ikke skrevet noe for 2013 enda. Kanskje noen av dere som leser dette kan komme med noen gode forslag til hva som bør være sangen for 2013.
Snakkas!
