Antipati

Engasjement er viktig. Dette gjenspeiler seg ofte i ting vi liker, men like ofte i ting vi misliker. Her kommer et lite innlegg om ting jeg har motvilje mot. Det bunner ikke i ondskap, men rett og slett for å balansere opp det jeg sympatiserer med. Engasjement preges vel så ofte av antipati som av sympati. Her er min lille antipatiliste:

Kvinner "alle" elsker:

1) Tone Damile Aaberge. Hun er søt, hun er flink og hun er koselig. "Alle" liker TDAa, bare ikke jeg. Hun topper ofte lister over norges vakreste kvinner, den flest menn i Norge vil gifte seg med osv. Personlig synes jeg hun er en tilgjort ung jente som er litt for "høy på seg selv". Eg e så naturrrleg, eg elskarrr syltetoy frå bygda mi. Jeg vil spy! TDAa, du topper antipatilisten min over kvinner i Norge "alle" elsker.

2) Liv Grete Skjelbreid Poiree. Jeg elsker sport, og ser alt for mye av det på TV. Men jeg får "kulå" når LGSP sitter som sidekommentator i skiskyting og skal kose seg inn i hjertene til idrettsglade nordmenn. Her gjelder mye av det samme som med TDAa. Hun er ei ekte bygdejente, en slags Synnøve Solbakken som vi bare må elske. Not me! Når hun ler og snakker om Raphaelen sin, kjenner jeg nok en gang magesyren stige til faretruende høyder. Gi meg heller Tora Berger, en ekte og ikke-tilgjort bygdetulling.

3) Guri Schanke. Før var jeg bare kona til Øyvind Blunch, nå er jeg den nydeligste, mest veltrente og koooseligste noen-og-førti åringen i kongeriket. Endelig skinner rampelyset på meg. Endelig får jeg min velfortjente del av oppmerksomheten. NOT! Faren min såg meget uforstående på meg en gang jeg nevnte min antipati for dette kjøttstykket, så her faller eplet LANGT fra stammen. Sorry Guri, u suck!

Fotballag:

Dette er en småkjedelig liste. Som Manchester United-supporter er det naturlig at jeg "hater" noen av de andre topplagene. Det er likevel to lag som må nevnes:

1) Arsenal. Opphavet til antipatien er litt spesiell. Som 10-åring samlet jeg på fotballklister. Jeg hadde en album med alle lagene i, den gang, 1.divisjon i England. Uten påvirkning utenfra, og uten at Arsenal hadde gjort noe spesielt for å fortjene det, begynte jeg å hate dette laget. Hovedgrunnen var Graham Rix. Don't know why, men jeg tålte bare ikke trynet (på fotballklisterkortet) på denne karen. Dette projiserte jeg over på resten av laget, og har siden 1985 hatet dem som pesten. Rivaliseringen mellom dem og United på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, samt at hele svigerfamilien min er innbitte gooners har bare forsterket antipatien.

2) Liverpool. Enkelt, they suck! Og så har de verdens mest patetiske supportere (i Norge). De har trodd hver sesong siden 1990 at de skulle ville ligaen. Å hate Liverpool føles nesten som å sparke noen som ligger nede, og det er jo ikke fint, men hey, ingen er perfekte :-)

Folkeslag (knyttet til geografi):

1) Svensker. Jeg misliker ikke landet Sverige, men jeg kan stort sett ikke fordra svenker. Det er noe arrogant og elitistisk over dem, spesielt overfor nordmenn. Det virker som de gjør så godt de kan med å ikke vise det, men lar det likevel skinner gjennom at de er bedre enn oss. 1814 til 1905 ligger som et teppe over det hele. De føler seg overlegne, men sliter litt med feigheten under 2.verdenskrig og mangelen på olje. Dette gjør at de, ubevisst(?), føler at de må heve seg over oss "bønder i fra nord". Jeg må innrømme det, sjeldent har jeg frydet meg mer enn da Jørgen Brink gitt rett i veggen...

2) Østlendinger. Kan, som svenskene, oppsummeres i to ord: arrogante og elitistiske. Alt nord for Sinsenkrysset er bønder og noksagter som ikke forstår helt hvordan det virker i den virkelige verden. Dette gjelder i høyeste grad også for innflyttede østlendinger. Thats why we hate Enga!

3) Tyskere. Harald "Toni" Schumacher er inkarnasjonen av det tyske folket. Ja, også Modern Talking. Nuff said! Need I say more?

Listen kunne, og kanskje burde, vært mye lengre. Men vi får ta resten en annen gang. Jeg vil likevel prøve meg med en slags konklusjon på det hele. For hva er det som frembringer denne antipatien hos meg? Finnes det en fellesnevner?

Jeg tror mye bunner og grunner i at man ikke skal prøve for hardt. Enten har man det eller så har man det ikke. Og har man det ikke, skal man ikke gi inntrykk av at man har det. Hvis man er kulest, best, flottest eller smartest trenger man ikke jobbe for å spre dette budskapet. Folk ser det uten at det må karikeres. Tone D.Aa; du trenger ikke jobbe så hardt for både å fremstå som urban og folkelig. Hvis du er det, vil folk oppdage det uten at du strever med å vise det. Liverpoolfans; hvis dere er best, så vinn Premier League, i alle fall en gang... Svensker; Gustav Wasa er død. For lenge siden. Dere er ikke lenger en stormakt. Dere er små og provinsielle, men likevel bra nok. Face it!

DIXI!

Mvh en meget ydmykt, provinsiell og naturlig folkelig mann i glasshus.