
Jeg innledet valgkampen med å skrive følgende på facebook-statusen min: Jens eller Jensen, pest eller kolera. Denne kommentaren førte til en kraftig debatt, som til slutt endte på 84 innlegg. I den debatten lanserte jeg mitt drømmescenario, en Bondevik III-regjering, med et sterkt sentrum. Vi vet i dag at resultatet ble omtrent så langt fra dette som det er mulig å komme...
Jeg må innrømme at jeg de siste ukene var optimist, og trodde reelt på et Bondevik III-alternativet. Når dette likevel viste seg å bli en umulighet, er jeg, som vår alles kjære Lars Sponheim, glad for at det ble Jens i stede for Jensen. Innerst inne har jeg hele tiden visst at jeg foretrakk pesten fremfor koleraen.
Det er med tungt hjerte jeg ser at mine to partier Venstre og Krf begge gjør katastrofevalg. Sentrum har blitt marginalisert, ja rett og slett utradert av dette resultatet. Valgforsker Bernt Aardal sa at "det er blitt for trangt i sentrum". Det kan tolkes som om det ikke er rom for sentrumspolitikk i Norge lengre. Dette har jeg ikke tro på. Til tross for at denne valgkampen har vist en kraftig polarisering mellom blokkene på høyre og venstresiden i norsk politikk, så er det langt fra sikkert at det trenger å være slik i fremtiden.
Samtidig står Siv Jensen frem etter valget og sier at Venstre og Krf må velge side. Nei, de må ikke det. Til tross for at de gjennom denne valgkampen har blitt marginalisert, er de langt fra forpliktet til å velge side. De kan godt fortsette å kjøre sin politikk, som aktive sentrumspartier, med en balansert politikk, der de kan samarbeide både til høyre og venstre.
Skulle de likevel se seg nødt til å velge, vil jeg anbefale at de ser til venstre og prøver å få i stand en sentrum-venstre koalisjon, bestående av Ap, Sp, Venstre og Krf. Da vil Ap, som realpolitisk på svært mange saker er et sentrumsparti, slippe den klampen om foten som Sv helt tydelig er for dem. Sv selv kan igjen fremstå som et konstrunktivt opposisjonsparti, en rolle som kler dem mye bedre enn den de har nå. Men en bredt sentrum-venstre samarbeid vil de tre sentrumskollegaene trekke Ap-politikken i en mer verdikonservativ retning, og de vil kunne være miljøalibiene til "tungindustripariet" Ap. En meget god løsning i mine øyne.

Som en liten note avslutningsvis vil jeg bare nevne hvor skuffende det er at denne valgkampen ikke har blitt en miljøvalgkamp. Det soleklart viktigste temaet i våre dager har blitt feid glatt under teppet av "det rustne triangle" i norsk miljøpolitikk, Ap, H og Frp. Noen små krangler om oljeboring i nord har det vært, men hele tiden i kontesten knyttet til samarbeid innadd i blokkene. "Kan du Kristin sitte i en regjering som går inn for boring i nord?" "Vi vil ikke gi noen ulitimatum før valget". Dermed har det ikke blitt fokus på dette temaet i det hele tatt . Det virker som saken har blitt trenert av de store partiene, fordi de er svake på dette området. De mindre partiene (Sv, V og Krf) har ikke klart å løfte den frem, og det tror jeg har vært skadelig både for de pariene og for folk flest...
I 2013 ønsker jeg meg en valgkamp med tungt fokus på miljø, og der et samlet sentrum i større grad flørter med Ap.
Godt valg i 2013!



