Ferieslutt :-(

Akk og ve, nå er det slutt! Årets definitive høydepunkt, sommerferien, er så godt som over. Mandag 22.juni klokken 08.30 startet herligheten offisielt. Dette er 50 dager siden. Nå er det bare 1 igjen. Jeg kjenner at den vanlige mini-depresjonen er på vei. Akk og ve!
Men la oss skru tiden noen og 50 dager tilbake, til dagene like før herlighetens knopper åpnet seg. Hva tenkte undertegnede da? Var jeg yr og vill og desperat etter å få ferie? Nei, jeg var ikke det. Jeg hadde en relativt avventet holdning til det hele. Jeg var fylt med ambivalente følelser. Ambivalensen bunnet i flere ting. For det første, jeg misliker ikke jobben min. Som regel synes jeg det er helt ok å jobbe som ungdomsskolelærer. For det andre, og kanskje det som aller sterkest holdt noe av entusiasmen over å få ferie tilbake, så fort ferien er i gang er det mindre igjen av den. Faktisk er min favorittperiode dagene like før ferien begynner. Da er ferien innenfor rekkevidde, og jeg har samtidig ikke brukt opp noen ting. Jeg har samtlige 51 dager igjen. Hvis det i tillegg kommer en sky på himmelen når ferien har startet og alt ikke er perfekt en dag, føles det som an awful waste of time. Jeg kunne jo like gjerne vært på jobb, så kunne jeg tatt ferie når solen kom tilbake...
Når halve ferien er unnagjort, og det bare er drøye tre uker igjen, føles det som det er slutt. Det er ikke vits å finne på noe nå, vi skal jo snart på jobb igjen.
Og nå er vi altså der. Det er slutt på de late dagene, med å sove til 11.00 og ligge i sengen og lese hver natt til klokken 04.30. Det er over, plikten kaller. Og verst av alt, det er 314 dager til neste sommerferie :-(
Likevel, oppi traumene og depresjonen, her er et glimt av håp til alle dere slaver av noen lærere der ute; det er bare 55 dager til HØSTFERIEN :-)