Bøker til anbefaling

I dag, på Tau ungdomsskoles lærerrom, fikk jeg en utfordring jeg ikke kunne si nei til; lag en liste over de bøkene du mener bør leses. Jeg skulle gjøre et utvalg av de beste skjønnlitterære bøken jeg hadde lest og gi vedkommende denne listen. Det ble raskt klart for meg at det ville være an awful waste av gode litterære tips å bare gi dem til vedkommende. La meg heller laget et lite blogginnlegg om dette, så kan alle som vil benytte seg av de gode tipsene. Kanskje dere kan kommentere med å legge til deres favorittbøker også. Her er i alle fall min liste:

1) Brødrene Karamasov - Fjodor M. Dostojevskij.

Denne klassikern fra den store russiske mester leste jeg som 19-åring, mens jeg var i millitæret. Til den dag i dag er det nok den største leseopplevelsen jeg noen gang har hatt. Her blir det filosofert over dype, eksistensielle tema. Her er intriger. Her er litteratur på sitt aller beste. Boka er tykk og en smule krevende. Likevel vil jeg anbefale alle å titte litt inn i Dostojevskijs fatastsike verden. Du kan fort bli hektet.

2) Dommedagskrigen - Mario Vargas Llosa.

MVL er en av Latin-Amerikas største forfattere. Denne boken er magisk. Her fortelles det om en karrismatisk mann med uvanlige evner, som tiltrekker seg store folkemasser. En ekstremt velskrevet og bra bok.

3) 1984 - George Orwell.

Kanskje den mest kjente av fremtidsromanene. Orwell skrev boken i 1948 og skrev om det samfunnet han ser for seg i 1984. Boken er tydelig preget av samtiden den er skrevet i, et USA i McCarthy-tiden. Det er likevel en spennede og meget tankevekkende roman.

4) Vidunderlige nye verden - Aldus Huxley.

Denne boken, utgitt i 1932, faller i samme kategori som 1984. Her blir et fremtidssamfunn (år 2540 e.Kr. eller 632 etter Ford(som er den nye Messias)) beskrevet. Her berøres mange meget aktuelle problemstillinger som bioteknologi, reproduksjontknologi og ikke minst hvordan samfunnet blir hvis vi fjerner all motstand og bare ønsker konstant og ufravikelig lykke. Dette er en bok som virkelig får deg til å tenke. Beskriver ikke Huxley det samfunnet vi lever i nå? Og er vi blitt blinde for det?

5) Eselet så Herrens engel - Nick Cave.

En av vår tids største musikere har også skrevet en fantastisk roman. Bokens hovedperson er en tilbakestående ung mann som har prøvd å undertrykke alt det onde han opplever. Etterhvert blir det vanskeligere og vanskeligere for han å undertrykke det. Boken er mørk og burlesk, men samtidig spennende og velskrevet. En slags "Murder ballads" i maxiformat.

6) Kongen på fyllinga - Tristan Egolf.

Denne boka har endel likhetstrekk med "Eselet så Herrens engel". Også her møter vi en ung mann som er utstøtt av samfunnet og ønsker å hevne seg. I denne boka foregår hevnen på en litt mindre brutal måte. Hovedpersonene jobber som bosstømmer. Uten å si for mye, det blir Napoli-tilstander etterhvert. Meget underholdende lesing!

7) Historien om Pi - Yann Martel.

Før jeg leste boken fikk jeg vite at den handlet om en gutt som reiser i en liten båt over Stillehavet, fra Asia til Amerika, sammen med en mengde dyr, bl.a. en sulten tiger. Dette gjorde at jeg var meget skeptisk. Men alle mine bange anelser ble raskt gjort til skamme. Boken er drivende god skrevet, spennende og tidvis tror du at dette faktisk kunne skjedd.

8) Da Nietzsche gråt - Irvin D. Yalom.

Den amerikanske psykologen IDY lar oss få innsikt i psykoanalysen og psykoterapien. Denne undervisningen får vi gjennom en flott oppbygd, fiktiv, historie som innbefatter historiske størresler som Nietzsche og naturligvis Freud. Fabelaktig lesning!

9) Bestialitetens historie - Jens Bjørneboe.

Jens Bjørneboe er en av mine absolutte favoritter blant norske forfattere. Hans største mesterverk er etter min mening triologien Bestialitetens historie som består av de tre bøkne Frihetens øyeblikk, Kruttårnet og Stillheten. Her tar Bjørneboe for seg ulike tema og viser menneskenes ondskap. Både kirkens historie og den hvite manns herjinger gjennom historien får på pukkelen. Dette er noe av det beste som er skrevet av en nordmann, ever...

10) Latours katalog - Nikolaj Frobenius.

Nok en norsk roman som beksriver ondskapen. Latour en en ung gutt som ikke kan føle fysisk smerte. Han begynner å eksprimentere med andres smerte og blir også lakei hos den kjente Marki de Sade. Her får han fortsette å utforske smerten og ondskapen. Fantastisk norsk litteratur.

11) Seierherrene - Roy Jacobsen.

Det har kommet mange oppvekstromaner fra 68-generasjonen i Norge. Den mest kjente og bejublede er nok Saabye Christensens Halvbroren. Personlig liker jeg Seierherrene av Roy Jacobsen bedre. Dette er en bok om Norge under Gerhardsen. Det sosialdemokratiske Norge er på sitt sterkeste. Dette er en feel-good bok som pirrer nostalgien og får deg til å skratte høyt. Roy Jacobsen er en av norges absolutt beste forfattere.

12) Markens grøde - Knut Hamsun.

Også blant de norske må vi ha med en virkelig klassiker. Denne boken står som en milepæl i Hamsuns forfatterskap. Boken forteller om den meget nøysomme og hardt arbeidene Isak Sellanrå. Dette er mannen som møter motstand hver dag, men likevel bøyer nakken og jobber på. Isak vet at ingenting kommer av seg selv. Her må det jobbes. Den ene utfordringen avløses av den andre, men Isak bøyer bare nakken og jobber enda hardere. Dette blir han belønnet for. Av de gamle norske klassikerne er den i særklasse. En meget lesverdig bok.

Ekstra: The cocka hola company - Abu Rasul

Dette er IKKE en allmenn bokanbefaling, mer et ekstratilbud til "the special one", mannen som utfordret meg til dette. Jeg tror nemlig han vil like denne, en smule sære, boken. Her slipper Abu Rasul aka Matias Faldbakken alle hemninger i en grov, sær og tidvis hylende morsom bok.

Hva mener du? Ris eller ros? Din liste? Det hadde vært kjekt om noen andre satt opp sine favoritter her.

God bok!

Fra Juster til Granneman på en vinter

Hele mitt liv har jeg vandret rundt som en kroppslig blåkopi av Leif Juster. Mye i høyden og lite i bredden og vidden. Jeg har aldri fundert videre over det. Det var liksom bare slik det skulle være. Jeg kunne spise det jeg måtte ønske, når jeg ville og jeg kunne være så inaktiv som det passet meg. Nålen på badevekten stod stille og BMI'en ballanserte stødig lavt på 20-tallet. Hvis jeg ønsket, og det gjorde jeg både titt og ofte, kunne jeg unne meg en Grandiosa til kveldsmat i 23.00-tiden. Når ungene var i seng var det ofte frem med chipsposen supplert med sukkervann tilsatt kullsyre. Det var herlige tider.

I min 33 vinter på denne usle planet begynte det imidlertid å skje meget uforutsett ting. Badevektnåla begynte å krype oppover i faretruende tempo, og, i og med at jeg ikke vokser mer i høyden, BMI'en vokste proposjonalt med den. Før jul blåste jeg det vekk. Med en liten latter konstanterte jeg at jeg begynte å bli voksen og få litt "pondus". I mitt stille sinn var jeg overbevist om at denne skavanken var av forbigående karakter, som en annen svineinfluensa. Julen kom og julen gikk. Litt sørvestlandssnø (slaps?) gjestet oss, BMI'en steg og gamle matvaner var fremdeles vonde å vende. Takket være den globale oppvarmingen kommer våren tidligere og tidligere, så en vårdag tidlig i april var det på tide å gjøre noen lettelser i vintergarderoben. Kanskje det holdt med en tynn liten t-skjorte på seg i dag? Men akk og ve, hva skuet mitt øye. Inntullet i varme vinterplagg vinteren gjennom hadde det vokst fram en kul på mitt engang så slanke legeme. Jeg hadde sett at vekten gikk opp. Fruen hadde selvfølgelig ikke unnlatt å kommentere det heller, men det hadde på mange måter bare vært tall. Helt til denne deilige vårdagen i april. Da gikk det virkelig opp for meg at jeg var kommet i en ny fase i livet mitt. Jeg holdt på i bli feit! Jeg hadde gått fra å se ut som Leif Juster til å se ut som Elisabeth Granneman på en liten vinter! Nåja, helt Granneman var det nå ikke. Mer en Leif Juster i 6.måned.

I tiden fra erkjennelsen tok meg og fram til nå har jeg gjort som folk gjør når de ser kroppen ese i feil proposjoner; legge gode planer og unngå å sette dem ut i live. Det er en liten djevel som kryper rundt i hodet mitt og hvisker: "Feit og lykkelig! Feit og lykkelig!" Og det ille er at jeg begynner å bli komfertabel med dette stemmen. Til tross for at BMI'en min p.t. er 25,2 og dermed sniker seg inn i kategorien "Overvektig", er jeg tilfreds med situasjonen. Det er en tid for alt. En tid for å være Leif Juster og en annen tid for å være Elisabeth Granneman...

VG nett

I mange år nå har http://www.vg.no/ vært det nettstedet jeg besøker oftest. Stort sett hver gang jeg setter meg ved pc'en sjekker jeg her for å se om det er noe nytt som har skjedd i verden. Nå er det imidlertid nok! Jeg orker ikke mer!

Det har aldri vært noen stor hemmelighet at vg-nett er overfladisk og vel så mye i underholdningsbransjen som i nyhetsformidlingsbransjen. Opp gjennom tidene har vi måttet lide oss gjennom den ene pinlige artikkelen etter den andre. Men det har vært ok. Du vet hva du får; litt nyheter og litt hjemmesnekra underholdning. De siste ukene har det likevel vært så ille at jeg har fått nok. Både nyhetsdekningen og underholdningsverdien er nå så svak at jeg snarest konverterer til et annet nettsted for å få den kjappe og enkle nyhetsoppdateringen.

Den utløsende faktoren er vg-nett sin dekning av Svineinfluensa. En lett mini-pandemi som knapt nok er verre enn en vanlig influensa, har blitt hauset opp som den nye Svartedauden. Hvis ikke folk skulle dø av svinepesten, skulle de i alle fall dø av angst... Med krigstyper har de spredd budskapeet om DØD og ELENDIGHET. Folk kommer til å DØ! La meg ta noen få eksempler: Vaksine fungerer ikke mot svineinfluensa, - 13.000 døde av svineinfluensa, Frykter tomme medisin-lager, Folkehelseinsituttet: - Folk vil dø også her. Dette er bare et lite utvalg av artiklene som har blitt slått stort opp de siste ukene. Detter er kynisk utnytting av nyheter for å skape sensasjoner og få flere treff på sidene sine. At de etterhvert har prøvd å nyansere bildet noe med noen litt mer beroligende artikler hjelper lite. Vg-netts dekning av Svineinfluensa står dessverre til stryk.

Samtidig som nyhetsdekningen er svak, er underholdningene de forsøker å sprite opp siden med direkte pinling. Etter at jeg i lang tid har prøvd å overse Julebruskongen (og klart det) får jeg en ny utfordring når Fanthomas dukker opp. En latterlig, hjemmesnerkra karikatur av medieyndling og kjendishomse Jan Thomas. Spar meg!

Dermed er det offisilet. Jeg er en konvertitt. Aftenbladet på nett og Nettavisen.no dere har fått en ny flittig bruker :-)